– Altasaken gav stor oppmerksomhet til urfolkssaken

Altasaken. En konflikt der naturverninteresser og samiske interesser gikk sammen for å stoppe en vannkraftutbygging i Alta-Kautokeino vassdraget på slutten av 1970-tallet. Demonstrasjoner, lenke-gjenger og sultestreik utenfor Stortinget.

Saken har blitt en av de mest kjente miljøkampene. For samene fikk den monumental betydning.

Urfolksfokuset startet før Altasaken, men den kom midt oppi det og gav stor oppmerksomhet til urfolkssaken. Det løftet Altasaken som naturvernsak og saken ble et symbol på samenes kamp.

same med samekofte og lue — Katri Somby på sin doktorgradsdisputas ved UiT. Foto: Siljá Somby

Katri Somby har nettopp forsvart sin doktorgrad om samisk aktivisme, foran et fullsatt auditorium på UiT Norges arktiske universitet, med NRK til stede.

Flere samiske og svenske medier har i etterkant tatt kontakt med Somby.

Hvorfor var Altasaken så viktig for samene?

En samisk strategi

Det samiske ble en strategi for å stoppe utbyggingen. Altasaken var nemlig en kritisk hendelse mellom stat og urfolk.

– Hvor lang tid hadde det tatt for samene å få sine rettigheter og opprettelsen av Sametinget uten Altasaken? spør Somby seg.

Samene tror det hadde kommet uansett.

– Altasaken gjorde at det gikk mye kjappere. Kanskje hadde vi stått i kampen fortsatt uten Altasaken? undrer Somby.

Dynamisk periode

Tidsperioden som forskningen handler om, var en veldig dynamisk periode for samebevegelsen.

Somby har gått gjennom både arkiv, dokumenter, medieoppslag i samiske og norske medier og gjort intervju, for å forstå denne tiden.

Doktoravhandlingen går gjennom den nyere samiske historien fra 1968, frem til 1990 da Norge ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169. Konvensjonen om urfolk og stammefolk, som satte internasjonale standarder for urfolksrettigheter globalt.

– Man klarte å utnytte det lille vinduet som var på internasjonalt nivå for å snakke om minoriteter og urfolk. Og at det med dette bør det følge urfolksrettigheter, sier Somby.

Samene var med på denne utviklingen som skjedde, sammen med andre urfolk.

Samene var faktisk i forkant. Det var et kollektivt arbeid, samene gjorde det ikke alene, men vi var i forkant.

Retten til land og vann

Etter Altasaken kom det såkalte Samerettsutvalget. Det var et statlig oppnevnt utvalg med oppdrag om å avklare den norske stat sitt forhold til samisk kultur og rettsstilling.

forsiden av en doktoravhandling med et samisk bilde på coveret — Forsiden av doktoravhandlingen til Katri Somby. På bildet (f.v.): Lars Idivuoma, Ante Gaup og Bjarne Store Jakobsen. Sultestreikende Ante Gaup blir bært ut av lavvoen utenfor Stortinget, etter at det ble kjent at norske myndigheter midlertidig stoppet utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget for å undersøke samenes rettigheter. Foto: UiT/Knut Snare, NTB

Utredningen fra Samerettsutvalget dannet videre grunnlag for sameloven og foreslo å opprette Sametinget.

Det var ikke noe som het retten til land og vann før dette.

– Samebevegelsen utfordret den norske stat, og de nordiske landene, på at de var kjent for å ha de beste menneskerettighetene i verden og støttet urfolksrettigheter i andre land, men ignorerte urfolksrettigheter nasjonalt, sier Somby.

Blant annet ved å bygge demning i Altaelva, og dermed overkjøre reindriftseiere.

Samene ville ha grunnlovsstatus for å få bedre beskyttelse i hver sine land. I den forbindelse har Nordisk sameråd, som ble etablert i 1956, spilt en stor rolle.

Standarder for urfolk

Nordisk sameråd har vært en veldig viktig aktør internasjonalt.

Det er en av verdens eldste urfolksorganisasjoner som fortsatt er aktiv. Det er også en av de mest anerkjente organisasjonene internasjonalt på grunn av dens rolle.

– Samerådet har jobbet konstruktivt for internasjonale rettigheter og rettslige standarder for urfolk, sier Somby.

Hun forklarer at dette spesielt gjelder arbeidet med ILO konvensjon 169, samt den kontinuerlige jobben innad i WGIP (Working group for Indigenous populations).

For verdens urfolksbevegelse var det også utrolig viktig med de store konferansene som ble holdt i 1977 og 1979. Dette var «grasrotkonferanser», der alle fikk være med.

– Samene fikk ideen til sultestreik, et virkemiddel som ble brukt i Altasaken, på urfolkskonferansen i 1979. Der var det kurdere som kom til Sverige som fortalte at de hadde brukt denne metoden. Det var et sjokkerende virkemiddel, forteller Somby.

Et annet perspektiv Somby undersøkte i sin doktorgrad var samisk kvinnekamp.

mange folk med kofte i et auditorium — Mange var tilstede i auditoriet på UiT da Katri Somby skulle forsvare sin doktorgrad. Foto: Silja Somby

– Hvorfor er dere ikke sinte?

Den samiske kvinnebevegelsen fikk en forsinket start. Samene var først og fremst opptatt av å være samer, ikke av kjønn.

Samiske menn fikk generelt sett mer makt i samebevegelsen. Menn vervet menn. Det er et klassisk mønster.

Men de samiske kvinnene valgte å si: «Vi har det så fint». Saken med det samiske kom fremst.

– Når de møtte andre norske eller nordiske kvinner så lurte de på hvorfor de samiske damene ikke var sinte på sine menn. De samiske kvinnene sa at sine menn ikke hadde så mye makt, sier Somby.

Disse kvinnene skjønte ikke hverandre.

Norske kvinner sa til de samiske: «Hvorfor gjør dere ikke det på den og den måten?»

Men det passet kanskje ikke inn i deres realitet.

Så hvorfor er det viktig å gå inn i denne historien?

Et stolt urfolk

Katri Somby sier at historie kan hjelpe oss å forstå hvorfor verden er som den er i dag.

– Hvorfor er samene et stolt urfolk? Jo, det er fordi det er mange ildsjeler som har stått på og det er mange som fortjener at vi løfter det fram. Det er idealister som gjør det som må gjøres, sier hun.

Det er en genuint viktig del av vår samtidshistorie. En historie som for Somby føles godt å gi oppmerksomhet til.

Denne avhandlingen er først i å se på denne linjen med det internasjonale perspektivet.

– På urfolkskonferansene og i verden ellers, kunne samene sammenligne seg med andre urfolksområder og se at det vi opplever er ikke unikt for oss, det skjer med urfolk over hele verden. Det var veldig viktig, sier Somby.

Med ulike vinklinger, så kan man få nye perspektiver.

Til de som kommer etter

– Jeg sitter igjen med en god følelse over å ha tilført noe til de som kommer etter meg. Forhåpentligvis kan både samer og ikke-samer lære av min doktorgrad, sier Somby.

Se på hva hun har funnet ut og hva som gjenstår. Hun håper at de kan bygge videre på forskningsfeltet, og gjøre det enda bedre ved å for eksempel ta en mastergrad som ser på noe mer i dybden.

– Der det er hull, der må dere gjerne fylle det inn, sier hun.

Og at det er bedre seint enn aldri.

– I didn’t come this far to quit, avslutter Somby, som brukte litt lengre tid enn hun hadde planlagt på sin doktorgrad.

Nå er hun tilbake i sin jobb som seniorrådgiver på Sametinget, et folkevalgt organ som ble opprettet gjennom kampen doktorgraden beskriver.

Doktorgradsavhandlingen til Katri Somby finner du i sin helhet her: Sámi entering and shaping a globalised world - Nordic Indigenous political, activist and intersectional movements 1968-1990

Bludd, Ellen Kathrine [email protected] Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 23.05.25 11:45 Oppdatert: 26.05.25 08:40

Lov og rett Samfunn og demokrati Urfolk