Mann over bord!

Vinden uler, det er mørkt, og bølgene slår mot kroppene som ligger i vannet ikledd hver sin redningsdrakt og kaver seg mot en redningsflåte noen meter unna. Flåta er utstyrt med en taustige, men den tunge redningsdrakta og store bølger som kommer fra alle kanter, gjør det utfordrende å komme seg om bord. Med iherdig innsats og et godt samarbeid, kommer alle de havarerte seg til slutt opp i redningsflåta.

Så lenge kan du overleve i vannet uten redningsdrakt:

0,3 grader: tid til bevisstløshet: mindre enn 15 minutter, mulig overlevelse: mindre enn 45 minutter
4,5 grader: tid til bevisstløshet: mindre enn 30 minutter, mulig overlevelse: mindre enn 90 minutter
10 grader: tid til bevisstløshet: cirka en time, mulig overlevelse: cirka tre timer
15 grader: tid til bevisstløshet: cirka to timer, mulig overlevelse: cirka seks timer
21 grader: tid til bevisstløshet: cirka sju timer, mulig overlevelse: cirka 40 timer

Kilde: The United States Search and Rescue Task Force

Heldigvis er det bare en øvelse denne gangen. Studenter som skal delta på seilasen med seilskuta Statsraad Lehmkuhl gjennom Nordvestpassasjen i august og september er på redningsdraktkurs, og de befinner seg inne i øvingsbassenget til Arcos på Skattøra i Tromsø. Uværet er kontrollert – og styrt – av de som holder øvelsen.

– Kanskje litt for spennende

Øvelsen simulerer realistiske situasjoner med bølger, mørke og dårlig vær og gir deltakerne verdifull innsikt i hvordan de kan håndtere nødsituasjoner til sjøs. Hadde situasjonen de nettopp har blitt utsatt for vært reell, ville det vært avgjørende å komme seg opp i redningsflåten for å overleve. I temperaturer på rundt null grader, tar det bare minutter før man opplever hypotermi. Man overlever lenger med en redningsdrakt enn uten, men det står likevel om liv dersom man blir liggende i vannet.

– Det var kanskje litt for spennende, med tanke på at vi trente på overlevelsessituasjoner, sier en av studentene, Judith Seiler, med et smil.

– Men instruktørene gjorde at det ble morsomt, og jeg følte meg veldig komfortabel. Det var en flott opplevelse, legger hun til.

Personer ligger i vannet med redningsdrakter på. — Studentene fikk også øve seg på å lage formasjoner for å holde varmen i vannet. Foto: Jakob Bjørvig Henriksen / UiT

Hun innrømmer at hun var litt nervøs på forhånd, spesielt fordi hun har en viss frykt for bølger i havet.

Flere personer står rundt et bord og diskuterer. — Før studentene hoppet i vannet måtte de gjennom et teorikurs, der de blant annet lærte hvor man finner redningsutstyr om bord på skip. Fra venstre: Lucia Karoline Mandelkow, Hanna Sofia Huntscha, Lisell Øyjordet, Truls Aaby og Aloïs Revéret. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Men i dette kontrollerte miljøet var det ikke noe problem, og frykten min var heldigvis grunnløs, sier hun.

God lagånd

Flere av deltakerne trekker frem den gode lagånden som en viktig faktor under øvelsen.

– Vi hadde det veldig gøy, og det viste også at vi har god moral, sier Mathis Jacob Schulz.

– Alle jobbet sammen, og vi heiet på hverandre når noen klarte å komme seg opp på redningsflåten. Det var veldig viktig, legger han til.

For mange av dem var det realistiske miljøet de trente i en øyeåpner.

– Det var skumlere enn jeg hadde forventet. Når alt av støy, vær og mørke er der, føles det veldig ekte. Selv om du vet at du er trygg, kommer instinktet for frykt frem. Det er bra å ha øvd på dette, for hvis det skjer i virkeligheten, vil det mest sannsynlig være under lignende forhold, sier Yara Hannah Theresa Nieuwenhuis.

Sara Cordesco er begeistret for opplevelsen.

– Jeg var veldig spent før vi startet, og det var akkurat så gøy som jeg hadde håpet. Bølgesimuleringen med vær og mørke var utrolig. Nå føler jeg at vi er bedre forberedt og vet hva vi skal gjøre, sier hun.

Hun nevner imidlertid en liten utfordring med utstyret:

– Drakten min var litt for stor, så jeg hadde problemer med å bruke hendene skikkelig. Men ellers var det veldig bra, og vi lærte mye.

Se fotoserie (alle foto: Jakob Bjørvig Henriksen / UiT):

Imponert over studentene

Øvelsen inkluderer både teoretisk og praktisk trening, og studentene fikk også prøve seg på svømming i fjorden, der de måtte organisere seg i formasjoner i vannet og samarbeide for å holde varmen. Det var likevel bassenget som gjorde mest inntrykk på studentene.

Mange personer står i redningsdrakt ved siden av et basseng — Kursleder Sebastian Wada i Arcos viser hvordan man skal holde på hetta på redningsdrakten hvis man må hoppe. Foto: Jakob Bjørvig Henriksen / UiT

– Bølgesimuleringen, været og mørket gjorde det veldig kult, sier Schulz.

Kursleder og HMS-ansvarlig i Arcos, Sebastian Wada, er imponert over innsatsen til studentene:

– Menge av dem har ikke noe erfaring med å være i vann fra tidligere, og vi presser på ganske bra med lys og bølger og vann som blir kastet i ansiktet på dem. Alle klarte seg galant, sier Wada.

På kurset går han gjennom hva slags redningsutstyr som finnes på et skip og hvordan man skal bruke det, noe han mener er nødvendig dersom det skulle oppstå en reell nødsituasjon.

– Jeg tror at bare det å kunne ta på seg en drakt gir mestringsfølelse, og du vil ha mer kapasitet til å ta andre beslutninger i nødsituasjoner. Skulle en slik situasjon oppstå, er det en stor fordel å ha gått gjennom hva som finnes om bord og hvordan man bruker det, sier Wada.

Vanskelig å kommunisere

Deltakerne er enige i at en slik øvelse er verdifull å ha gjennomført.

– Vi forstod også hvor viktig det er å koordinere hva man skal gjøre på forhånd, sier Laurien De Korte.

– Når du først er i vannet, er det nesten umulig å kommunisere. Så det å planlegge på forhånd er avgjørende, legger hun til.

Øvelsen har gitt deltakerne en større trygghet i møte med mulige nødsituasjoner til sjøs, og studentene er enige om at erfaringen har vært uvurderlig.

– Nå vet vi hva vi skal gjøre, og det føles godt, avslutter Cordesco.